“Hagefølge” / “Garden companion”
ENG
In the installation ‘Hagefølge’ (‘Garden companion’) by Aske Zidore, a robotic lawnmower gracefully roams across the green expanse of a lawn. As it moves, a chanting voice resonates from it, performed by the priest at Nidaros Cathedral, Andreas Hilmo Grandy-Teig, reciting newly written poems by Zidore. This evocative synergy creates a poignant commentary on the isolated and lonely existence these machines endure as they silently reduce the lawn maintenance work of homeowners. By giving it a voice, viewers are confronted with the poetry of the perpetual journey that pervades the mechanical routine of these autonomous garden companions, meanwhile invites contemplation of the deeper human connections that can be lost in our daily lives.
NO
I installasjonen «Hagefølge» («Garden companion») av kunstneren Aske Zidore, streifer en robotgressklipper over en grønn plen. Mens den beveger seg, resonerer en sangstemme fra den, fremført av prest ved Nidarosdomen, Andreas Hilmo Grandy-Teig, som resiterer nyskrevne dikt av Zidore. Synergien mellom de to elementene skaper en gripende kommentar til den isolerte og ensomme tilværelsen disse maskinene lever i, mens de stille reduserer plen-vedlikeholdsarbeidet til huseiere. Ved å gi den en stemme, blir publikum konfrontert med poesien fra den evige reisen som gjennomsyrer den mekaniske rutinen til disse autonome hagekameratene. Samtidig inviterer verket til å se de dypere menneskelige forbindelsene som kan gå tapt i vårt daglige liv.
ENG
In the installation ‘Hagefølge’ (‘Garden companion’) by Aske Zidore, a robotic lawnmower gracefully roams across the green expanse of a lawn. As it moves, a chanting voice resonates from it, performed by the priest at Nidaros Cathedral, Andreas Hilmo Grandy-Teig, reciting newly written poems by Zidore. This evocative synergy creates a poignant commentary on the isolated and lonely existence these machines endure as they silently reduce the lawn maintenance work of homeowners. By giving it a voice, viewers are confronted with the poetry of the perpetual journey that pervades the mechanical routine of these autonomous garden companions, meanwhile invites contemplation of the deeper human connections that can be lost in our daily lives.
NO
I installasjonen «Hagefølge» («Garden companion») av kunstneren Aske Zidore, streifer en robotgressklipper over en grønn plen. Mens den beveger seg, resonerer en sangstemme fra den, fremført av prest ved Nidarosdomen, Andreas Hilmo Grandy-Teig, som resiterer nyskrevne dikt av Zidore. Synergien mellom de to elementene skaper en gripende kommentar til den isolerte og ensomme tilværelsen disse maskinene lever i, mens de stille reduserer plen-vedlikeholdsarbeidet til huseiere. Ved å gi den en stemme, blir publikum konfrontert med poesien fra den evige reisen som gjennomsyrer den mekaniske rutinen til disse autonome hagekameratene. Samtidig inviterer verket til å se de dypere menneskelige forbindelsene som kan gå tapt i vårt daglige liv.
Aske Zidore